Moralisme – er det limet i samfunnet?
Bildet er Francis Barlows illustrasjon av fabelen, 1687 - Gutten som ropte ulv. En gjetergutt vokter landsbyens sauer på beite i utmarka. En dag begynner han å lure beboerne, for å døyve kjedsomheten alene på jobb. Landsbyfolket er vant til å komme for å hjelpe dersom det er fare på ferde, så gutten varsler om at det er ulv i nærheten. Innbyggerne strømmer til for å hjelpe, men gutten bare ler.
Selv om kunsten å moralisere kan være vanskelig å mestre, burde flere forsøke. For hvis vi slutter å bry oss om hverandre, om hvordan vi handler, lever og oppfører oss, så slutter vi i realiteten å leve moralske liv. Og da har vi tapt noe vesentlig ved det å være menneske. (Gamlund 2021, 169) Then […]
Blaming i et liberalt demokrati
Jeg fortsetter med "blaming" som hovedord når det gjelder å klandre andre. Det er blant annet fordi litteraturen om dette i hovedsak er amerikansk. Det er utviklet en hel nisje i USA av filosofer som diskuterer fenomenet blaming, og de forsøker å finne ut hvorfor dette skjer, hvilke konsekvenser det kan ha i et demokrati og hva som grunngir vår rett til å klandre andre.
In any case, since the political conception is shared by everyone while the reasonable doctrines are not, we must distinguish between a public basis of justification generally acceptable to citizens on fundamental political questions and the many nonpublic bases of justification belonging to the many comprehensive doctrines and acceptable only to those who affirm them. […]
Høflighet og moral – er det noen forskjell?
Blame oversettes ofte til klander på norsk - vi klandrer noen for deres oppførsel eller ytring. Jeg bruker "blame" her fordi det har en mer omfattende betydning etter min mening. Det er en styrke som ligner fordømmelse som også ligger i ordet "blame". Det kommer ikke så godt frem i "klander". Det ligger kanskje i "moralistisk".
But to blame a person is not just to act in certain ways. To blame a person is, at least in large part, to adopt certain attitudes or make certain judgements. (Hieronymi 2004) Gitt et subjektivistisk utgangspunkt og rammeverk for moralen blir det vanskelig, for ikke å si håpløst, for en person å rette kritikk […]
Machiavelli og Baldassar Castiglione
Var Machiavelli langt forut for sin tid? En sammenligning med den mer tradisjonelle Castiglione. Hva er egentlig makt?
Mennesker har på et vis alltid hatt makt, særlig over naturen. Helt fra Adam og Eva ble utvist fra Edens hage, så har det vært en kamp for å overleve. Både naturkrefter og dyr har vært alvorlige trusler. Hvorvidt man tror på Bibelen og historiene der er ikke så viktig i denne sammenheng – det […]
Er det mulig å bevise Guds eksistens?
Gud er død! (Friedrich Nietzsche) Er det ikke nok å se at en hage er vakker uten å være nødt til å tro at det finnes alver i enden av den også? (Douglas Adams) Da derimod det forskende Subjekt ikkun er historisk interessert (det være nu, at han som Troende tillige er uendeligt interesseret i […]
Var Aristoteles kulere enn Platon?
Med særlig blikk på hvordan kunst ble vurdert av disse to gigantene i den vestlige filosofihistorie
Platon er muligens den viktigste filosofen i den vestlige historien, og for en stor del i hele verdens historie ettersom de vestlige tanker og idealer har vandret over kontinentene, gjerne tilpasset lokale forhold, religion og samfunnet som helhet. Åpenbart har slike tekster aldri vært allemannseie, selv i dag blir tekster av Platon kun lest av […]
«Den vitenskapelige revolusjon»
“There was no such thing as the Scientific Revolution, and this is a book about it.” With this provocative and apparently paradoxical claim, Steven Shapin begins his bold, vibrant exploration of the origins of the modern scientific worldview...(Omtale på The University of Chicago Press)
Imidlertid er innholdet i begrepet om den vitenskapelige revolusjon på langt nær så gammelt som vi kanskje tror, slik det også er med mange andre såkalte «tradisjoner» i vårt århundre. (s10) Det heter at politikk er det muliges kunst, et sitat som angivelig stammer fra Otto Bismarck – sagt i et intervju 11.08.67 (ordtak.no). Hva […]
Mary Wollstonecraft
Feminisme. Det er levende også i dag. Det er liten tvil om at kvinner har vært undertrykket i tusenvis av år. Variasjoner har det nok vært, men som det kjønnet som normalt er underlegen i styrke, så har menn gjerne benyttet seg av sin til å holde kvinnen på sin rettmessige plass. Vanligvis i hjemmet. […]
Hva er et fritt menneske slik Rousseau definerer det?
En gjennomgang av noen av Rousseaus tanker om frihet og samfunn, og hvordan de kan ses på i dagens samfunn.
For at samfunnspakten skal være mer enn en tom formel, inneholder den altså, uten at det uttrykkelig er nevnt, den ene forpliktelsen som alene kan gi kraft til de andre, nemlig at enhver som nekter å adlyde allmennviljen, skal bli tvunget til det av helheten. (Rousseau 2001, s 20) I denne teksten vil jeg ta […]
Når og hvordan ble Norge en nasjon?
En gjennomgang av enkelte nyere syn på den historiske utviklingen
Hva skjedde i 1814? Åpenbart fikk Norge en grunnlov i 1814. Var det den som gjorde Norge til en nasjon? Det første vi kan se på, er at langt i fra alle var representert på Eidsvoll den gang. Fra nord rakk de ikke frem, og ellers var det embetsmenn, prester og storbønder som dominerte. Det […]