Påskebudskap hos Ambjørnsen? Galgenfrist

Om verden ikke er direkte ond, stiller den seg nokså likegyldig overfor de problemene et menneske står overfor. Historien skrur seg fram uten særlige hensyn, den drar blodspora etter seg i Latin-Amerika, og den smeller av bomber i ansiktet på den afghanske bondebefolkninga. Virkelighet og historie holder til og med uforsonlig stand i den vesle avkroken Oslo, Norge. Sparer ingen, selv ikke velstandsbarn som har skeia ut under sosialdemokratiet, og skal prøve å rette seg opp under nytt høyrestyre. Robert Adler var ikke særlig tenksom av natur. Men de to siste åra, og kanskje særlig denne løslatelsesdagen, hadde fått de grå på gli. (Galgenfrist, s17)

Ja, hu å hei hvor det går! Jeg følger opp sporet etter Ambjørnsen, denne gang med det vi kan kalle den fjerde utgivelsen til vår forkjemper for sosiale utskudd og en mer rettferdig verden. Han ga ut Pepsikyss selv i 1976 etter at en avtale med Solum forlag gikk i vasken. Han har senere uttalt […]

Vitenskap, tro og skjønnlitteratur – det sorte hull!

Det er snart påske, den skikkelige påsken, den som starter på Skjærtorsdag. Alle vet sånn noenlunde hva som skjedde i påsken, selv om det diskuteres om dette egentlig er noe for små barn å lære. Det er temmelig voldelig, og en film om temaet ville nok fått høyere aldersgrense enn 3-4 år, som er den […]

Hasjisj og meningen med livet – Ambjørnsen

Nå har jeg gått, krypi og krabba rundt skriveblokka i over ei uke. Jeg veit ikke hvordan jeg skal komme videre, har orda, men de er så tunge, så fulle av bly og stein. Jeg er redd for å se dem på arket. Jeg trudde det ville være så enkelt. Bare klemme ivei, få alt ut, bli kvitt det, gjøre opp. Men det er tungt. Tungt og vanskelig. Vondt. Slutten er vond. (Den siste revejakta, s321)

Ja, slutten er vond. Begynnelsen også. Livet er i det hele tatt ikke så greit for de menneskene som befolker Ingvar Ambjørnsens univers. Han er en av de store forfatterne i vårt ringe land, det er min personlige mening og den er vel neppe helt unik. Vi trenger ikke alle å like det han skriver, […]

Hvorfor skrive 500 ord? Dalai Lama svarer.

Det finnes to måter å skape lykke på. Den første er av ytre art. Ved å skaffe et sted å bo, bedre klær og bedre venner kan vi finne en viss grad av lykke og tilfredshet. Den andre er gjennom å utvikle sinnet, noe som fører til indre lykke. Men disse to metodene er ikke like effektive. Ytre lykke kan ikke vare lenge før dens motsetning inntreffer. Hvis du synes du mangler noe - hvis det er noe som mangler i ditt hjerte - kan du ikke føle deg lykkelig, samme hvor stor luksus du er omgitt av. (Dalai Lama, i "Veien til et meningsfylt liv")

Det er noe herlig enkelt ved å lese Dalai Lama sine skrifter. Ikke at jeg har lest alt han har skrevet, men av interesse for hva som rører seg i en hellig manns hode, så har jeg lest en del av Tenzin Gyatso, som er den 14. Dalai Lama i rekken, inkarnert fra den 13. […]

Sandheden er Subjektiviteten – Kierkegaard

Johannes fremhever at det som karakteriserer en person er at han eller hun velger. Den avgjørende forskjell mellom den personlige og den upersonlige ligger i at den personlige har "valgt" å velge - fremfor passivitet, konformitetens selvoppgivelse, "indifferens". (Arne Næss i forordet.)

Huttemegtu! Sannhet og subjektivitet i samme setning, og endatil som et postulat: Det som er sant, er subjektiviteten. Hvilken galning kan skrive noe slikt? Ja, det var ikke helt enkelt å finne ut da det ble skrevet av en som het Johannes Climacus. Han hadde gitt ut bøker tidligere i København, blant annet en bok […]