Påskebudskap hos Ambjørnsen? Galgenfrist
Om verden ikke er direkte ond, stiller den seg nokså likegyldig overfor de problemene et menneske står overfor. Historien skrur seg fram uten særlige hensyn, den drar blodspora etter seg i Latin-Amerika, og den smeller av bomber i ansiktet på den afghanske bondebefolkninga. Virkelighet og historie holder til og med uforsonlig stand i den vesle avkroken Oslo, Norge. Sparer ingen, selv ikke velstandsbarn som har skeia ut under sosialdemokratiet, og skal prøve å rette seg opp under nytt høyrestyre. Robert Adler var ikke særlig tenksom av natur. Men de to siste åra, og kanskje særlig denne løslatelsesdagen, hadde fått de grå på gli. (Galgenfrist, s17)
Ja, hu å hei hvor det går! Jeg følger opp sporet etter Ambjørnsen, denne gang med det vi kan kalle den fjerde utgivelsen til vår forkjemper for sosiale utskudd og en mer rettferdig verden. Han ga ut Pepsikyss selv i 1976 etter at en avtale med Solum forlag gikk i vasken. Han har senere uttalt […]
Hasjisj og meningen med livet – Ambjørnsen
Nå har jeg gått, krypi og krabba rundt skriveblokka i over ei uke. Jeg veit ikke hvordan jeg skal komme videre, har orda, men de er så tunge, så fulle av bly og stein. Jeg er redd for å se dem på arket. Jeg trudde det ville være så enkelt. Bare klemme ivei, få alt ut, bli kvitt det, gjøre opp. Men det er tungt. Tungt og vanskelig. Vondt. Slutten er vond. (Den siste revejakta, s321)
Ja, slutten er vond. Begynnelsen også. Livet er i det hele tatt ikke så greit for de menneskene som befolker Ingvar Ambjørnsens univers. Han er en av de store forfatterne i vårt ringe land, det er min personlige mening og den er vel neppe helt unik. Vi trenger ikke alle å like det han skriver, […]