Gard Sveen – Den siste pilegrimen

"Hun gikk langsomt mot de blafrende gardinene mens hun stille ba til Gud om at han måtte passe på henne. Hun tråkket over den døde hunden. Det neste hun husket, var at hun sto inne i stua. Foran henne, midt på stuegulvet lå det som hadde vært Carl Oscar Krogh. " Side 7
Hva har skjedd med Carl Oscar Krogh? Det er nærmest en klassisk åpning på et krimdrama: et lik blir funnet hjemme hos seg selv – av en hjemmehjelp. Ut av dette vikler Gard Sveen en lang historie, boken er på 521 sider, med mange tråder som strekker seg over tid og rom. Helt tilbake til […]

Torkill Wiik – Lemlestet

"Det var sjefen hans, Asgeir Tvedt, som hadde gitt ham ultimatumet. Enten gikk han til legen, eller så mistet han jobben. Han visste han så ut som et spøkelse. Fremtredende kinnbein og dype, mørke ringer under øynene. Dessuten hadde han gått ned sju kilo. Den første morgenen, etter å ha sovet sammenhengende i 10 timer, hadde han følt seg som et nytt menneske."
Endelig fikk Jan Baardsen sove. Det har gjort ham godt. Jeg skrev nettopp om den første boken til Torkill Wiik – Dans med Djevelen. Omtalen av den kan leses på denne lenken: Sofaskribenten – Dans med Djevelen. I Lemlestet handler det om mishandling av barn. Salg av barn. Kutting av lemmer for å klargjøre barna […]

Torkill Wiik – Dans med djevelen

"Sjefsredaktør Asgeir Tvedt åpnet skrivebordsskuffen og tok fram en tolv år gammel Ballantine maltwhiskey og to glass. Han rakte det ene til Jan. Han løftet armene avvergende. 'Jeg tror jeg står over. Det har ikke blitt så mye søvn i det siste.' 'Du er en jævela kontrollfrik, Jan. Du må lære deg å slappe av. Ingen krever noe mer av deg i dag. Eller i morgen. Etterpå kan du bare gå hjem og sove, hvis du vil.'"
Ja, jeg er enig med Asgeir Tvedt – den godeste Jan har fortjent å sove etter en heseblesende nyhetsjakt som har foregått til lands, vanns, i bil, båt, moped og over store deler av verden. Særlig Thailand. I det landet har jeg selv vært i min ungdom, og forfatteren – Torkill Wiik – er nå […]

Sara Stridsberg – Kjærlighetens Antarktis

"Og nå skjærer han det som er igjen av kroppen min i sju deler og legger restene i to hvite kofferter. Hodet kaster han i dette avfallshullet som har en rosa spyliknende overflate"
Og etterpå? Han følger stien tilbake. Solen er på vei ned på den andre siden av sjøen. Et stille regn faller over skogen. Jeg har alltid elsket regn. Alltid, så kort det var. Så kort det var, livet.Side 3 i selve romanen To setninger som starter med OG. Det er greit nok, det er ikke […]

Den tause pasienten – Alex Michaelides. En krim?

"Det er som form man kan glede seg over litteraturen. Ta noe så banalt som kriminalromanen. Her sitter halve befolkningen i høytider og ikke- høytider og leser om mord. De ville selvsagt ikke blitt like lykkelige over et mord hvis de opplevde det i virkeligheten. Det er en distansering som finner sted når man leser. Dette er selvfølgelig illevarslende: Man tenker på det lesende individ som et humant individ. Men likevel sitter man der og leser om et eller annet forferdelig mord, og har en storartet glede av det. I parentes bemerket synes jeg kriminallitteratur som regel er kjedelig, fordi den tenderer mot en helt mekanisk form, som en klokke: den sier til slutt pling! når gåten er løst." Sitat: Tor Ulven
Alicia Berenson was thirty-three years old when she killed her husband.Side 1 i fortellingen Jeg er interessert i kriminallitteratur. Absolutt. Det er en vid sjanger, som inneholder en nær uendelig rekke av drap og lemlestelser. Samt skurker. Noen helter finner vi, selv om urovekkende mange av disse ser ut til å ha problemer med å […]