Den enslige faren
Jeg skriver noen egne tekster for moro skyld - like bra som å legge puslespill eller samle på frimerker. Jeg har en slags overordnet tanke om et edderkoppnett. Hva det betyr vet jeg ikke helt ennå. Dette er et utkast som muligens kan passe inn i totalen. Alt må antagelig skrives om mange ganger, men uten å starte kommer man ingen vei. (Sofaskribentens visdomsord)
Han pustet ut. Langsomt. Med et lite stikk av dårlig samvittighet. Uten grunn, tenkte han, det var fortjent nå. Jentene så på ham, de var allerede klare til å vinke ham av gårde. Blikket hans søkte Olivia, som sto bak jentene og så på ham med de rosa leppene trukket ut slik at rynkene og […]
Når livet passerer i en dårlig revy
Jeg - og det er jeg som forfatter/skribent, ikke "jeg" i teksten... - skriver for gøy på et par romaner. Den ene har arbeidstittel "Edderkoppnettet", ikke så kreativt kanskje, men noe som gir mening for meg når teksten skal bygges opp, forhåpentlig til en hel roman. Små snutter dukker opp i hodet iblant, dette er en av disse.
Jeg tenker at fredag er en tåpelig dag å dø på. Så tenker jeg at det er vel i grunnen det samme hvilken dag jeg dør på. Det er vel ingen dag som er verre enn de andre når det gjelder akkurat det. Å sitte hjemme alene på en fredagskveld er ille. Det er verre […]
Tom Egeland – «Sirkelens ende» og Dan Brown – «Da Vinci-koden.» Samme bok?
Dette avslutter helt min sommerlige sammenligning mellom Dan Brown og Tom Egeland sine bøker. Jeg har lest gjennom de fleste bøkene av begge to, med særlig blikk på de som handler om forskjellige tolkninger av Bibelen og hemmelige budskap som ligger gjemt enten i pyramider, grotter, kirker, i hemmelige brorskap eller i den etter hvert […]
Dan Brown – det tapte symbol. Hvor mye veier en sjel?
Dan Brown skriver om religion, i all hovedsak. Det er ikke alt han er enig i om vi skal tro at bøkene også forteller noe om hva han personlig mener. De fleste bøkene handler om noe som er gjemt, mistet, oversett – eller hvilken etikk og moral vi bør ha i et samfunn. I Det tapte […]
Agatha Christie – Giftige krystaller (Sparkling Cyanide)
"Seks personer spiser middag på et luksuriøst hotell, ved et bord dekket for syv. En av dem kommer til å dø..."
Hercule Poirot. Miss Marple. Hva med Colonel Race? En gammel røver med en fortid fra MI5, kontraspionasje, vakre kvinner – dødelige kvinner. I denne historien starter det med en død kvinne. Ung, vakker, angivelig så deprimert etter en influensa at hun tok sitt eget liv på dramatisk vis. Dette er en historie som kom ut […]
Gard Sveen – Den siste pilegrimen
"Hun gikk langsomt mot de blafrende gardinene mens hun stille ba til Gud om at han måtte passe på henne. Hun tråkket over den døde hunden. Det neste hun husket, var at hun sto inne i stua. Foran henne, midt på stuegulvet lå det som hadde vært Carl Oscar Krogh. " Side 7
Hva har skjedd med Carl Oscar Krogh? Det er nærmest en klassisk åpning på et krimdrama: et lik blir funnet hjemme hos seg selv – av en hjemmehjelp. Ut av dette vikler Gard Sveen en lang historie, boken er på 521 sider, med mange tråder som strekker seg over tid og rom. Helt tilbake til […]
Torkill Wiik – Lemlestet
"Det var sjefen hans, Asgeir Tvedt, som hadde gitt ham ultimatumet. Enten gikk han til legen, eller så mistet han jobben. Han visste han så ut som et spøkelse. Fremtredende kinnbein og dype, mørke ringer under øynene. Dessuten hadde han gått ned sju kilo. Den første morgenen, etter å ha sovet sammenhengende i 10 timer, hadde han følt seg som et nytt menneske."
Endelig fikk Jan Baardsen sove. Det har gjort ham godt. Jeg skrev nettopp om den første boken til Torkill Wiik – Dans med Djevelen. Omtalen av den kan leses på denne lenken: Sofaskribenten – Dans med Djevelen. I Lemlestet handler det om mishandling av barn. Salg av barn. Kutting av lemmer for å klargjøre barna […]
Torkill Wiik – Dans med djevelen
"Sjefsredaktør Asgeir Tvedt åpnet skrivebordsskuffen og tok fram en tolv år gammel Ballantine maltwhiskey og to glass. Han rakte det ene til Jan. Han løftet armene avvergende. 'Jeg tror jeg står over. Det har ikke blitt så mye søvn i det siste.' 'Du er en jævela kontrollfrik, Jan. Du må lære deg å slappe av. Ingen krever noe mer av deg i dag. Eller i morgen. Etterpå kan du bare gå hjem og sove, hvis du vil.'"
Ja, jeg er enig med Asgeir Tvedt – den godeste Jan har fortjent å sove etter en heseblesende nyhetsjakt som har foregått til lands, vanns, i bil, båt, moped og over store deler av verden. Særlig Thailand. I det landet har jeg selv vært i min ungdom, og forfatteren – Torkill Wiik – er nå […]
Den tause pasienten – Alex Michaelides. En krim?
"Det er som form man kan glede seg over litteraturen. Ta noe så banalt som kriminalromanen. Her sitter halve befolkningen i høytider og ikke- høytider og leser om mord. De ville selvsagt ikke blitt like lykkelige over et mord hvis de opplevde det i virkeligheten. Det er en distansering som finner sted når man leser. Dette er selvfølgelig illevarslende: Man tenker på det lesende individ som et humant individ. Men likevel sitter man der og leser om et eller annet forferdelig mord, og har en storartet glede av det. I parentes bemerket synes jeg kriminallitteratur som regel er kjedelig, fordi den tenderer mot en helt mekanisk form, som en klokke: den sier til slutt pling! når gåten er løst." Sitat: Tor Ulven
Alicia Berenson was thirty-three years old when she killed her husband. Side 1 i fortellingen Jeg er interessert i kriminallitteratur. Absolutt. Det er en vid sjanger, som inneholder en nær uendelig rekke av drap og lemlestelser. Samt skurker. Noen helter finner vi, selv om urovekkende mange av disse ser ut til å ha problemer med […]
Rosens navn – Umberto Eco
«Når en forfatter har skrevet ferdig sitt verk, burde han dø». "Jeg hadde lyst til å forgifte en munk!" Umberto Eco, Randbemerkninger
Denne boken kom i 1980 (oversatt til engelsk i 1983), men jeg leste den nok ikke før et stykke ut på 2000-tallet. Det var en av de som «burde» leses. Nylig har jeg lest den om igjen, blant annet fordi jeg har lest andre ting av Umberto Eco – han har for eksempel en fin […]