Strindberg – en gal eller genial mann?
"Året är 1896 och August Strindberg har just lagt pennan på hyllan, för att istället försöka framställa guld genom alkemiska experiment. Men ju fler experiment som misslyckas, desto mer övertygad blir han om att en osynlig hand styr hans liv, och steg för steg går han vilse i en labyrint av svart magi, hemliga tecken och paranoida vanföreställningar." Kilde: Kolik Forlag/Litteraturmagazinet.se
Ja, hvor går grensen mellom gal og genial? Mitt lille prosjekt er å lese og dels studere de menneskene jeg blir interessert i og fascinert av innen litteraturens verden. Den verden blir fort stor, fordi det er slik at fantasi, galskap, skaperkraft og kjennskap på kryss og tvers gjør at hvilken forfatter som helst jeg […]
Den kjedelige dagen
Nok en oppgave hentet fra heidimandal.com: "Skriv en historie om den kjedeligste dagen og få den til å høres spennende ut." 10 minutter.
Jeg så lys. Veldig lite lys, men det var der. Definitivt. Det durte en plass, hørtes ut som noe ble langsomt knust mellom valser – noe jeg så på Youtube en gang, all slags metall ble langsomt knust i en svær maskin. Tenk om noen falt oppi der? Med beina sittende fast, mens de enorme […]
År 2033 – etter klokken har stoppet?
Er du der?
Jeg så opp. Himmelen mørknet. Snart kom nok regnet. Magen rumlet, den bråkte. Det var lenge siden den hadde fått et skikkelig måltid. Turen hadde tatt mange dager, jeg visste bare at jeg måtte gå så langt jeg klarte; så lenge jeg hadde krefter til å reise meg opp hver gang jeg falt, til å […]
Sara Stridsberg – Kjærlighetens Antarktis
"Og nå skjærer han det som er igjen av kroppen min i sju deler og legger restene i to hvite kofferter. Hodet kaster han i dette avfallshullet som har en rosa spyliknende overflate"
To setninger som starter med OG. Det er greit nok, det er ikke det viktigste her. Likevel synes jeg språk er interessant, og her er et svar på nettopp dette fra Riksmålsforbundet: Det er ikke galt å starte en setning med og. Man bør imidlertid ikke la for mange setninger begynne med dette ordet. Boken […]
The fallen Angel
Ny oppgave fra heidimandal.com: "Skriv en historie full av galgenhumor." Den var vanskelig...10 minutter går fort...
When asked by a priest to renounce Satan on his deathbed, Voltaire said: “This is no time to make new enemies.” Det klapret og plapret rundt meg, ikke mulig å la være å høre. Teppet lå fra vegg til vegg, det virket noe slitt kantene og i midten så det ut til at mange føtter […]
Frosken
En dose 10-minutters skriving hentet igjen fra heidimandal.com: "Skriv en historie om den gangen en frosk hoppet ut av vaskemaskinen," Ja, det er bare å hoppe i det.
Jeg skvatt. Hoppet egentlig. Ikke høyt eller langt, nei – det skal litt til. Så høyt og så langt som kroppen tillot, kan jeg vel si. Noen centimeter i hver retning. Det kommer av og til lyder fra vaskemaskinen etter at jeg har gjort et tappert forsøk på å hive klær inni den. Skrangling, klirring, […]
Den tause pasienten – Alex Michaelides. En krim?
"Det er som form man kan glede seg over litteraturen. Ta noe så banalt som kriminalromanen. Her sitter halve befolkningen i høytider og ikke- høytider og leser om mord. De ville selvsagt ikke blitt like lykkelige over et mord hvis de opplevde det i virkeligheten. Det er en distansering som finner sted når man leser. Dette er selvfølgelig illevarslende: Man tenker på det lesende individ som et humant individ. Men likevel sitter man der og leser om et eller annet forferdelig mord, og har en storartet glede av det. I parentes bemerket synes jeg kriminallitteratur som regel er kjedelig, fordi den tenderer mot en helt mekanisk form, som en klokke: den sier til slutt pling! når gåten er løst." Sitat: Tor Ulven
Alicia Berenson was thirty-three years old when she killed her husband. Side 1 i fortellingen Jeg er interessert i kriminallitteratur. Absolutt. Det er en vid sjanger, som inneholder en nær uendelig rekke av drap og lemlestelser. Samt skurker. Noen helter finner vi, selv om urovekkende mange av disse ser ut til å ha problemer med […]