Jane Austen – Kvinners rett!
Jane Austen ble født i 1775 og døde i en alder av 41 år i 1817, bosted Hampshire, England hele livet. Hun publiserte anonymt, fordi kvinner hadde bedre ting å gjøre enn å dikte opp romaner; ta seg av mannen, sy, vaske, barn og mye annet viktig. Virginia Woolf har skrevet glitrende rundt kvinners stilling i litteraturen i essayet: "A Room of One's Own", og det vil komme omtale av Virginia Woolf også. Essayet ble skrevet 112 år etter Jane Austen sin død.

«Det er ei evig gyldig sanning at ein einsleg mann med stor formue må trenge ei kone. Same kor lite ein veit om hans kjensler og meiningar når han er nykommar i nabolaget, er denne sanninga så rotfesta i hovudet på alle familiane i nærleiken, at han blir betrakta som rettmessig bytte for ei eller fleire av døtrene deira.»
Dette er åpningen i «Stolthet og Fordom» (originaltittel: «Pride and Prejudice»), og slår an tonen for mye av Jane Austen sitt samfunnsengasjement.
Bokomtaler – kommer snart.
Om Jane Austen:
Jane Austen var ein engelsk forfattar av realistiske romanar midt i den romantiske perioden på tidleg attenhundretal. Dei seks hovudverka Stolthet og fordom, Fornuft og følelse, Mansfield Park, Emma, Overtalelse og Northanger Abbey blir rekna som viktige bøker i verdslitteraturen. Dei har nådd eit stort publikum gjennom omsetting til mange språk og i nyare tid også gjennom film og TV-seriar. Som mange andre publiserte ho romanane sine anonymt, og var difor ukjent i si eiga levetid.
Alle romanane handlar om unge kvinner (og menn) som møter store utfordringar med å handtere kjærleiksliv og samfunnskrav.
Kilde: SNL, Jane Austen
Hvorfor skrive om Jane Austen – er ikke det bare romantisk vås?
Noen vil nok tenke i de baner. Når jeg velger å bruke tid og spalteplass på denne damen, så er det først og fremst som representant for alle de skrivende kvinner som gjennom historien har vært nødt til å skrive anonymt. Mange hadde sterke meninger om samfunnet, moral, politikk og litteratur. De kom bare ikke til orde. Kvinners plass var i hjemmet, mellom kjøkkenbenk, stue og seng. Her vil Jane Austen være et forbilde for alle disse skrivende og tenkende kvinner, de anonyme i samtiden. Det er en god del romantikk i bøkene hennes, men sannelig blandet med ironi, klokskap og et våkent blikk på mennesker i samtiden. Det er mange grunner til at disse bøkene har fått en plass i verdenslitteraturen. Etter hvert skal jeg komme nærmere inn på hennes skrivestil og engasjement.
Hun kan også finnes på lister over tidenes beste, kvinnelige forfattere: Ranker.com er litt som Wikipedia, det er brukerne som stemmer. Det gir en indikasjon uansett, da de som stemmer antagelig er ganske belest og interessert i litteratur. Se listen her (link).
Jane Austen giftet seg aldri, og døde ganske ung – lenge før sin mor. Hun ble 41 år. Det antas at hun led av det som i dag heter «Addisons sykdom», som er en tuberkuløs infeksjon i binyrene. Det er langt ifra sikkert, men det var i alle tilfelle uhelbredelig i 1817. George IV likte romanene hennes da han fortsatt var prins, og ba spesielt om at hun måtte dedisere en roman til ham. Det ble Emma, som inneholdt: «…en lang og formell dedikasjon til Hans Kongelige Høyhet i bind 1 […] Dette vakre settet, innbundet i skarlagensrød marokeng og med prinsen av Wales`fjær preget i gull øverst på hver rygg, finnes nå i biblioteket på Windsor Castle» Kilde: Damms biografiserie, Jane Austen (1997). Da hun ble indirekte bedt om å skrive et bestillingsverk for prinsen, av pastor James Stanier Clarke, som skulle handle om en prest med utpreget litterær smak – så svarte hun nei. Med begrunnelsen:
Jeg tror jeg kan påberope meg å være, med all mulig forfengelighet, den mest ulærde og uinformerte kvinne som noen gang har dristet seg til å bli forfatterinne