Hakk i plata: 33 revolusjoner – Canek Guevara
Advarsel: Jeg leser bøker for å finne meninger og innsikt i problemstillinger jeg er opptatt av. Dette er en skjønnlitterær bok, men grenser til en fagbok i form av en biografi. Slike bøker anbefaler jeg å lese, fordi de inneholder mye mer enn jeg gjengir her. Imidlertid gjengir jeg av og til mye av handlingen, men prøver å unngå å røpe alt som skjer. Det er fordi jeg ser dette som essays fra min side, hvor jeg bruker litteratur som en måte å reflektere på. Jeg er ikke en bokblogger/anmelder i vanlig forstand - selv om jeg innimellom gjør det også.
Alle sier det samme med forskjellige ord, akkurat som i køene og talene – prategalskap: Tolv millioner hakkete plater skravler i ett kjør. Hele landet er en hakkete plate, alt gjentar seg: Hver dag er en gjentagelse av den forrige, hver uke, hver måned, hvert år; og for hver gjentagelse blir lyden dårligere, helt til […]
Ernest Hemingway – Den gamle mannen og havet
Marlin – et søskenbarn til sverdfisken. He was an old man who fished alone in a skiff in the Gulf Stream and he had gone eighty-four days now without taking a fish. In the first forty days a boy had been with him. Dette er en av de virkelig store novellene i moderne tid. Ja, […]
Hermann Hesse – den pasifistiske kverulanten
Ja, hva skal man si? Først og fremst har han skrevet en bok for alle som slår seg (forsiktig) på brystet, og sier de er inne i en femti-års krise. Den har han kalt Der Steppenwolf – som på norsk blir Steppeulven. Det er en litt underlig bok, ikke spesielt lang, som har hatt stor […]
Dostojevskij – den idiotiske Messias
(Bilde: Detalj av V. G. Perovs maleri, 1872. Archivo Iconografico, S.A./CORBIS. Lisens: Begrenset gjenbruk. Fra SNL.) Den russiske bjørnen Russland. Et mektig rike. Et mektig folk. I boken Den Russiske Idé, skriver Nikolaj Berdjajev at «Nest etter jødene er russerne det folket som er mest preget av den messianske idé» – han mener da at […]
Kjell Askildsen – glimt fra et langt forfatterskap
Jeg har aldri vært jo... joli... hva kalte du det? Jovial. Nei. Det klarer jeg ikke å bli. Jeg er egentlig redd for folk, jeg.
Sitatet er hentet fra Kjell Askildsen. Et liv av Alf van der Hagen, utgitt på Oktober forlag – hvor det aller meste av Askildsens forfatterskap ble utgitt. Han gikk over til det i 1985, etter å ha vært en anerkjent forfatter fra 1953. Det var et opprør mot de store forlagene, som antagelig passet Askildsen […]
Jens Bjørneboe – Før hanen galer
Verden er splitter, pine gal. Eller menneskene er. Verden er vel som den er. Før hanen galer er en historie om grusomheter. Hvor menneskelig det er. Vi møter flere personer som lever sine liv i fred og fordragelighet. De er leger, vitenskapsfolk – og offiserer. De har kone, barn og et liv blant venner. De […]
Vigdis Hjort – kan et postdirektiv være sexy?
Tja, kan det? Hvordan i alle dager kommer noen på at de skal skrive en roman om EUs tredje postdirektiv? Vigdis Hjort har gjort det. Det er nesten som jeg føler meg ørlite beskjemmet av at jeg har lest en bok av denne damen som er kjent for sensuelle og seksuelle skildringer, både lovlige og […]
Rosens navn – Umberto Eco
«Når en forfatter har skrevet ferdig sitt verk, burde han dø». "Jeg hadde lyst til å forgifte en munk!" Umberto Eco, Randbemerkninger
Denne boken kom i 1980 (oversatt til engelsk i 1983), men jeg leste den nok ikke før et stykke ut på 2000-tallet. Det var en av de som «burde» leses. Nylig har jeg lest den om igjen, blant annet fordi jeg har lest andre ting av Umberto Eco – han har for eksempel en fin […]
Hei, verden!
Velkommen til Sofaskribenten. Her vil det skrives hovedsakelig om litteratur, men også samfunn, miljø og litt politikk. Av meg selv eller av inviterte gjesteskribenter. Enten de skriver fra en sofa eller ikke…