Blaming i et liberalt demokrati
Jeg fortsetter med "blaming" som hovedord når det gjelder å klandre andre. Det er blant annet fordi litteraturen om dette i hovedsak er amerikansk. Det er utviklet en hel nisje i USA av filosofer som diskuterer fenomenet blaming, og de forsøker å finne ut hvorfor dette skjer, hvilke konsekvenser det kan ha i et demokrati og hva som grunngir vår rett til å klandre andre.
In any case, since the political conception is shared by everyone while the reasonable doctrines are not, we must distinguish between a public basis of justification generally acceptable to citizens on fundamental political questions and the many nonpublic bases of justification belonging to the many comprehensive doctrines and acceptable only to those who affirm them. […]
Høflighet og moral – er det noen forskjell?
Blame oversettes ofte til klander på norsk - vi klandrer noen for deres oppførsel eller ytring. Jeg bruker "blame" her fordi det har en mer omfattende betydning etter min mening. Det er en styrke som ligner fordømmelse som også ligger i ordet "blame". Det kommer ikke så godt frem i "klander". Det ligger kanskje i "moralistisk".
But to blame a person is not just to act in certain ways. To blame a person is, at least in large part, to adopt certain attitudes or make certain judgements. (Hieronymi 2004) Gitt et subjektivistisk utgangspunkt og rammeverk for moralen blir det vanskelig, for ikke å si håpløst, for en person å rette kritikk […]