Det ljomet ut over Lincoln Memorial. En svart mann, en sint mann, en engasjert mann, en som ville endre verden slik den så ut. Som sto på sitt, uansett hva andre måtte mene. Som reiste seg, som ikke ville sove, som nektet andre å sove. Det måtte endringer til. Han brukte stemmen, og vi husker talen – om vi ikke husker alle detaljer, så husker vi det viktigste. Han hadde en drøm:

I have a dream that one day this nation will rise up and live out the true meaning of its creed: «We hold these truths to be self-evident, that all men are created equal.»

I have a dream today!

I have a dream that my four little children will one day live in a nation where they will not be judged by the color of their skin but by the content of their character.

Det var sterke ord. Det var nødvendige ord. Det var på høy tid. Rettigheter for alle, det burde være en selvsagt sak. Vi vet at det ikke er det. Enda lider mange i verden, sykdommer spres til de fattige, de har få muligheter til å motstå alt som blir sendt over dem – som om de skal straffes! Gjennomsnittsalderen i deler av Afrika er under 20 år, mye på grunn av Aids – men, også andre dødelige sykdommer som er utryddet i den vestlige verden. Korona er det nyeste skuddet på stammen, som nå sprer seg med rekordfart i deler av Asia, Afrika og Sør-Amerika. Ingen vet hvor det ender. Flyktninger har vi sett i hopetall, det er over 80 millioner på verdensbasis.

Hva så? Vel, det er mange som vil gjøre noe i verden. Mange reiser for å hjelpe, som leger eller helsearbeidere. Mange starter hjelpeorganisasjoner, bidrar frivillig og vi skal ha tro på det gode i verden. Det finnes. Det vet vi, bare vi tenker oss om. Det gode i menneskene, mener jeg da. Noen sier at uten mennesker ville vi ikke hatt ondskap. Det er riktig. Dyr, planter og hva ellers som finnes er ikke onde. Det kan se brutalt ut, men det er naturens måte. Vi mennesker skal ikke kopiere dyrene. Vi mennesker kan tenke, vi har et følelsesliv. Vi kan bry oss.

Ja, det er banalt. Det er mange som drømmer. Om en bedre verden. Jeg gjorde også det. Jeg leste, og drømte. Hørte på opptak av Marthin Luther King, leste bøker. Ja, sannelig – jeg leste bøker for å drømme meg bort også. Hardy-guttene var lenge en favoritt, jeg husker også bøker om Robin Hood, eventyr som Robinson Crusoe og Jorden rundt på 80 dager. Jeg husker bokbussen, som kom hver tirsdag om jeg minnes rett. Spenningen, hoppet fra barnebøker til voksenavdeling – ja, finslige bøker, dette var på tidlig 80-tall.

Drømmen om å skrive selv.

Hvorfor? Endre verden? Få slutt på krig, vold, sult og fattigdom og alle de greiene der? Jo, ja – en del av det lå der. Langt i fra alt. Det var mer en snikende følelse, noe som presset og ville frem. Noe det var mulig å undertrykke, gjemme – fordi det var så viktig. Prøve å gjøre alt mulig annet. For å slippe å gå for det som innerst inne var det viktigste. For meg. Slik er det vel ofte? Kan ikke satse på å bli forfatter – det er tullete! De drikker, sover lenge, vaser bort livet, usikker inntekt. I tillegg må du faktisk kunne skrive!! Greit å ha noe å skrive om også. Det er mange gode råd. En del av favorittforfatterne mine endte med å ta selvmord i tillegg. Ingen lystig fremtid.

MEN. Martin Luther King. I HAVE A DREAM. Fortsatt. Det må bare frem til slutt. Skrive dårlig er en del av pakken. Det må gjøres. Ofte. Så jeg lar det stå til, det går på et tidspunkt fra DRØM til HANDLING. Martin Luther King oppfordret til handling – en drøm er ikke nok. Han advarte likevel:

But there is something that I must say to my people, who stand on the warm threshold which leads into the palace of justice: In the process of gaining our rightful place, we must not be guilty of wrongful deeds. Let us not seek to satisfy our thirst for freedom by drinking from the cup of bitterness and hatred. We must forever conduct our struggle on the high plane of dignity and discipline. We must not allow our creative protest to degenerate into physical violence.

De fleste forfattere er ganske fredelige når det kommer til fysisk vold. Det er noe å lære av talen fra 1963 enda.

Nå har jeg nok en gang skrevet noe på 10 minutter. Det må også til. Kreativitet? Ja, men hard jobbing er en del av pakken. Jeg hadde en drøm om å bli forfatter, nå handler jeg – det vil si at jeg skriver. JIPPI.