A Christmas Carol – Charles Dickens

«If I could work my will’, said Scrooge indignantly, ‘every idiot who goes about with ‘Merry Christmas’ on his lips, should be boiled with his own pudding, and buried with a stake of holly through his heart. He should!»

Charles Dickens

Jeg har i løpet av den søte juletid sett to filmatiseringer av Charles Dickens sin lange novelle – A Christmas Carol – en av disse med selveste Star Trek-kapteinen (Jean-Luc Picard) i hovedrollen, som Mr. Scrooge. Siden denne fortellingen ble skrevet i 1843, så er den satt opp på utallige teater og spilt inn i hopetall på fjernsyn og film. Den har også inspirert Disney, og Onkel Skrue bærer sitt navn med stolthet på amerikansk: Scrooge McDuck.

Ebenezer Scrooge hater julen. Den er bortkastet tid, han må til og med betale bokholderen sin når han tar fri 1. juledag. Partneren, Marley, døde julaften for syv år siden – uten at noen sørget over det. Inklusive Ebenezer selv. Han har ikke tatt seg råd til å endre skiltet til forretningen, det er billigere å vente på at vær og vind langsomt fjerner navnet til den tidligere kompanjongen. Penger betyr alt. Forretning uber alles. Standardsvaret hans i julen er:

Bah, humbug!

Charles Dickens var en britisk forfatter som for alltid er gått inn i historien som en mesterlig forteller. Han hadde en strålende karriere som forfatter mens han levde, i hvertfall en god stund, og en stor del av suksessen var nok at han skrev føljetonger – omtrent som Netflix. Ukentlig eller månedlig publiserte han deler av en ny historie, med skikkelige Cliffhangers. Det vil si at han avsluttet slik at helten, eller historien ellers, var på et punkt hvor det skjedde noe ulidelig spennende. Vennligst vent til neste uke med å få vite hvordan det går. Skikkelig smart. David Copperfield ble for eksempel gitt ut på denne måten.

A Christmas Carol ble skrevet på seks uker, like før jul 1943. Dickens trengte på det tidspunktet penger, salget hadde ikke gått som han kunne håpet – og konen var blitt gravid med det femte barnet deres. En produktiv kar på flere måter. Etter sigende planla han denne historien mens han travet lange turer rundt London.

Jeg skal ikke gå i detaljer rundt hva som skjer, alle har nok et inntrykk av historien. Den kan leses i fulltekst her: A Christmas Carol. Nedenfor kommer jeg inn på noen momenter der det passer.

Vår søte juletid

Hovedorganisasjonen Virke anslår at hver nordmann kommer til å handle for rundt 11 040 kroner i desember i år. Fire av ti kroner legges igjen i dagligvarebutikkene. Til sammen blir det 58,5 milliarder kroner.

Det er ikke Onkel Skrue-stemning som preger julen. Ebenezer Scrooge er også en karakter vi elsker å hate. I julen skal vi være snille, slik er det. I våre dager betyr det å bruke penger på gaver. I hvertfall for mange av oss. Nå er julen ferdig, og dette skrives 1. januar 2019. Som en ettertanke.

I 2018 var det antatt over 100 000 barn som lever i lavinntektsfamilie. Det tallet gjemmer mye elendighet, og vi vet at mange av disse har en helt annen feiring av julen enn de fleste andre.

«Når man ikke får vært med i vennen din sin bursdag fordi man ikke har råd, slutter de til slutt å spørre om man vil være med. Vennen blir borte.» 

Gutt 18 år – kilde Bufdir.

Det er lett å tenke seg at dersom bursdager er en utfordring, så er også julen det samme.

Ebenezer Scrooge får på julaften besøk av to menn som vil samle inn penger til de fattige – for å gi dem en bedre jul. Det er mange tusen som trenger det aller nødvendigste i London på 1800-tallet, og da snakker vi om ren overlevelse – hundretusenvis trenger vanlige ting utover ren overlevelse. Omtrent som det er mennesker i dag som trenger litt mer enn å bare overleve. Det klarer vi i dag, sett bort i fra de fattigste deler av verden. Det liker vi ikke å tenke på.

Scrooge svarer, etter å ha undersøkt om det ikke finnes fengsler, fattigkasse, fattiglov og arbeidshus lenger:

«I wish to be left alone,» said Scrooge. «Since you ask me what I wish, gentlemen, that is my answer. I don’t make merry myself at Christmas and I can’t afford to make idle people merry. I help to support the establishments I have mentioned—they cost enough; and those who are badly off must go there

Den ene karen svarer til dette: «Many can’t go there; and many would rather die.»

«If they would rather die,» said Scrooge, «they had better do it, and decrease the surplus population. Besides—excuse me—I don’t know that.»

Barnetrygd

Barnetrygden uendret i 22 år – nå ber FN Norge om å ta grep (lenke til NRK).

Vi er bedt, av FN, om å ta grep i Norge når det gjelder barnetrygden. Den har stått stille i 22 år, og er en ordning som gis til alle uten behovsprøving. Mange mener det kunne hjelpe litt i forhold til fattige barn. Det er ikke sikkert, men diskusjonen går på om vi har råd til å bruke for eksempel 7,6 milliarder kroner for å øke den med 500 kroner i måneden.

500 kroner i måneden. 7,6 milliarder kroner.

Har vi råd, når vi bruker 58,5 milliarder på julehandel i desember måned?

Hvorfor, for å være en smule retorisk, er det slik at vi er verdens rikeste land, som handler til vi stuper mot jul – og så kan vi ikke ta vare på våre fattigste barn? Det er ikke nødvendigvis barnetrygden som er det viktigste for å gjøre julen bedre for de mange fattige barn, men det hadde neppe skadet å øke den til lavinntektsfamilier. Som et eksempel.

Hva er julens budskap?

Lærer vi noe av Ebenezer Scrooge? Han får besøk av fire spøkelser i løpet av en natt, deriblant hans egen kompanjong som forteller om de redsler som venter om han ikke endrer seg. Lange lenker å dra på, evig pinsel. Ikke noe gøy. Så kommer de tre juleåndene, og overbeviser Scrooge om at det er viktig å være snill i julen.

Han våkner dagen etterpå, og finner ut at det er 25. desember enda – i England den viktigste dagen. Nå tar han tak.

Først kjøper han den største kalkunen han vet om, og sender den til sin bokholder – som er fattig, med enda fattigere barn. Han tipser til og med den gutten han sender for å få butikkeieren til å komme med kalkunen – og han sendes i drosje til bokholderen! Under over alle under. Han gir rundhåndet til den veldedighet han nektet dagen før, hilser blidt på alle han møter, går i kirken – og ender opp i juleselskap hos nevøen sin. Der danser han, og har det gøy alle sine dager.

Neste dag kommer bokholderen, Bob, litt sent på jobb. Han venter skjenn, og Scrooge legger skøyeraktig opp til det, men sier så:

«A merry Christmas, Bob!» said Scrooge, with an earnestness that could not be mistaken, as he clapped him on the back. «A merrier Christmas, Bob, my good fellow, than I have given you, for many a year! I’ll raise your salary, and endeavour to assist your struggling family, and we will discuss your affairs this very afternoon, over a Christmas bowl of smoking bishop, Bob! Make up the fires, and buy another coal-scuttle before you dot another i, Bob Cratchit!«

Livet til Scrooge blir 100 ganger bedre. Han blir en slags onkel for den syke gutten til bokholderen, Tiny Tim – og:

He had no further intercourse with Spirits, but lived upon the Total Abstinence Principle, ever afterwards; and it was always said of him, that he knew how to keep Christmas well, if any man alive possessed the knowledge. May that be truly said of us, and all of us! And so, as Tiny Tim observed, God bless Us, Every One!

Poenget her er at han etter denne sjelevrengende natten, så hadde han ikke lenger noen kontakt med åndene – fordi han nå visste hvordan julen skulle være. Han feirer ved å være snill og gavmild mot de fattige, ta seg av sine ansatte og deres familie ved å heve lønnen betraktelig, bli en onkel for den syke Tiny Tim – og ikke minst bli en velkommen gjest hos sin egen familie, nevøen. Folk lo av ham fordi han endret seg så radikalt, men det gjør ingenting:

His own heart laughed: and that was quite enough for him.

En klassiker? Denne fortellingen har vært populær helt siden den ble skrevet, og fortsatt lar vi oss berøre. Fordi vi ønsker å være snille? Ja, jeg tror det. Hva tror du?

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.