Prost Gotvins geometri – Gert Nygårdshaug.

Bildet er av Kristian Birkeland, norsk fysiker.

De tre mest primitive religioner av betydning i dagens virkelighet heter: Kristendommen, Jødedommen og Islam.

Det neste årtusen vil vise at dette er riktig. Det er jeg villig til å vedde en kasse årgangsvin på.

Gert Nygårdshaug, i etterordet til «Prost Gotvins geometri»

Prost Gotvin

Han er på sin første utenlandsreise. Helt ned til Spania skal han, til Santiago de Compostela. Der har det forekommet et mirakel, et katolsk mirakel – selveste jomfru Maria har vist seg i himmelen, over 433 pilgrimer sto på bakken og fulgte med samt noen japanske forretningsmenn og minst en spansk søppelkjører – Pedro.

Dette strålende øyeblikket har nådd helt opp til den bygda hvor vår helt er sogneprest: Vanndal.

Hvorfor skulle jeg som protestant, godt forankret og trygg i den evangelisk-lutherske lære, oppsøke en helligdom i et fremmed land, endatil en katolsk helligdom der det visstnok skulle ha skjedd et mirakel?

Dette er det store spørsmål. En liten tvil, en lett uro, har sneket seg inn hos Gotvin i den senere tid. Han er blitt 32 år, og i alle år levd som en munk. En god kristen (protestant, men lever som en katolikk føler jeg), allerede som barn bestemt til å bli prest. Det eneste han tillater seg, er å drikke litt god vin fra tid til annen. Faren kjente bare hjemmebrent – en drikk han aldri misbrukte, bare drakk. Denne faren blir en sentral figur i romanen – han har blant annet skutt en engelsk offiser, før Gotvin ble født. Moren døde da han var en liten gutt, og de to brødrene hans er ute av redet for lengst. Den eldste broren er det ingen i familien som vet hvor er, trolig er han i Sør-Amerika en plass, ettersom han var aktiv forkjemper for regnskogens ve og vel.

Dette siste vil lesere av Nygårdshaug kjenne igjen, blant annet via bøkene om Mino – den første var Mengele Zoo, som er blitt kåret til Norges beste i 2007 – «folkets favoritt».

Religion å sånn

Åpenbart er Nygårdshaug opptatt av religion. Det har han tatt for seg i flere bøker, og her møter vi en ung prest som må slite med den store tvilen. Han møter en spansk skjønnhet allerede på første togreise, og blir påvirket av at hun lekende både benflørter og trekker skjørtekanten oppover låret der hun sitter midt imot ham i samme kupe. Dette er selvsagt ikke noe tilfeldig møte, og vi kommer til å høre mye om denne kvinnen – Lucienne Lopez – utover i boken.

Hun gir en oppgave til Gotvin før hun går av toget – en mystisk tegning, og sier:

Tolker De denne tegningen, da får de svar på hva himmelen virkelig skjuler.

Han ender til slutt oppe i toppen av et tre, i en park nær katedralen og krypten der apostelen Jacob fra Galilea sine benrester ble oppbevart – den tredje største helligdommen Vatikanet forvaltet. I denne tretoppen roper han med all sin stemmeprakt utover stjernemarkene: Lucienne Lopez! Lucienne Lopez! Naturlig nok blir han tauet inn av det lokale politi, og må tilbringe noen timer i arresten. Der møter han Sebastian Sebastol, leder for den illegale streiken i oljepresseriet. Han sår noen flere av tvilens frø, særlig angående mirakler, i den sarte prestens sinn.

Dette blir opptakten til en heseblesende jakt på Geometrien, eller sannheten om du vil. Vi kommer inn på størrelser i norsk historie som Macody Lund:

Macody Lund utgav flere historiske verker, og han var særlig opptatt av middelalderens økonomiske historie. Han huskes imidlertid best for sitt engasjement i restaureringen av Nidarosdomen i Trondheim. Da Christian Christie la fram planer for restaurering av vestskipet og vestfronten i 1903, lanserte Macody Lund et motforslag der han introduserte skjermfronten og rosevinduet. Disse elementene ble tatt med i Olaf Nordhagens plan for kirken i 1907.

I 1915 lanserte Macody Lund idéen om at Nidarosdomen var konstruert etter det gylne snitt, og fikk Stortingets støtte til å utvikle sitt forslag til gjenreisning av vestskipet og vestfronten i konkurranse med Nordhagens planer. Denne «systemstriden» førte til store forsinkelser i restaureringsarbeidene, da knapt noen nye planer kunne godkjennes før saken var avgjort. Macody Lund presenterte sitt system i verket Ad Quadratum i 1919, men først i 1922 ble striden avgjort ved at en internasjonal ekspertkommisjon forkastet Macody Lunds system. Innstillingen var ikke begrunnet, noe som ga Macody Lund anledning til å agitere videre for sitt syn, presentert i hans verk Ad Quadratum II: Dom med præmisser over den internasjonale domskommissions dom uten præmisser (1928).

Kilde: Nygårdshaug og Wikipedia.

og Kristian Birkeland:

Kristian Birkeland var en norsk fysiker som er særlig kjent for sine studier av nordlyset, og som ble nominert til Nobelprisen hele sju ganger. Birkeland virket først som matematiker, men ble etter hvert mer engasjert i teoretisk fysikk og eksperimentalfysikk. Han er særlig kjent for studier av nordlys og magnetiske stormer. Under eksperimentering med en elektromagnetisk kanon oppdaget han at en elektrisk lysbue i et magnetisk vekselfelt spres ut til en skive. Dette ledet igjen til Birkeland–Eydes metode for å utvinne nitrogen av luft, noe som var grunnlaget for den norske salpeterindustrien.

Kilde: Nygårdshaug og SNL

To som jeg ikke kjente til før jeg leste denne boken, og det er noe av det mest interessante med Nygårdshaug – han er ustoppelig i sin søken etter kunnskap, og i hver bok vil du vanligvis møte nye tanker, religioner, mennesker, kultur og mye annet – i en salig blanding (for å være litt ufin, han er ikke spesielt salig). Det ligger en hel del reising og undersøkelser (research på nynorsk) bak det som Nygårdshaug skriver. Han har bestemte meninger, kanskje spesielt rundt miljø og den kappestriden som kapitalismen fører til – som igjen betyr utbytting av fattige og utarming av miljø samt ødeleggelse av klimaet. I tillegg er han åpenbart opptatt av religion, og er så langt jeg vet en troende ateist. Det er følgelig et poeng for ham å overbevise de som er troende på annet vis om at Gud ikke eksisterer. Det er bare tull og vas.

Denne gang får Vatikanet gjennomgå, og dermed den katolske tro. Det er konspirasjonsteorier i boken, som blant annet illustreres ved at det blir funnet et skjelett av en dinosaur nesten midt i Vanndal sentrum – en hendelse vår godeste prest må ta litt av skylden for, dog ikke selve skjelettet. Dette har et mystisk hull i hodet, og en skinnende gjenstand inni hodeskallen. Dette blir aldri kjent for offentligheten, historien om den skinnende gjenstanden dysses ned og «forsvinner» inn i det store intet – som muligens betyr i Vatikanets dype korridorer. De har etter sigende en hel avdeling som jobber med å skjule saker og ting som dukker opp i verden – og som kan rokke med den eneste, sanne religion. Dette er kanskje sant, kanskje ikke. Det er ingen ny teori, og er i tråd med for eksempel Dan Brown og Tom Egeland for å nevne et par som skriver om Vatikanet.

Nygårdshaug har oppholdt seg hos en rekke urfolk, spesielt i Amazonas, og derav kommer konklusjonen som er angitt i starten – han mener oppriktig at mange av urfolkets religioner er minst like dype og bra som de store verdensreligionene. Ja, helst bedre.

Et typisk eksempel på en religion kan være stammen Korowai, som angivelig bygget husene sine i trekronene for å komme nær sine guder – som var våre egne fly som tidvis gikk over himmelen deres. De visste ikke bedre, de trodde enda på 70-tallet at de var alene i verden. De holder til på Ny-Guinea, og hvem vet om de har det bedre etter at de ble «oppdaget»?

Min personlige favoritt er nok: The Church of the Flying Spaghetti Monster

Folk er flinke å tro. Det er nok en tanke naivt av Nygårdshaug å tro at det kan finnes beviser som vil avskaffe religionene. Troen er sterkere enn som så. Men, det er interessant å lese alle teoriene han har. Absolutt.

Mysterier

Gert Nygårdshaug er ikke redd for mysterier. Det diskuteres flittig i boken, sammen med tankene som spinner i Gotvins eget hode. Det er så mangt, og vitenskapen inneholder underlige ting. Kvantefysikk, kaos-teori, geometri, nordlyset, arkeologi og ikke minst vi mennesker – vår psyke – er fullt av uforklarlige hendelser, funn, mystikk og følelser. Vi trenger ikke religionene for å ha et rikt liv, tvert imot – vi kan undres mye friere uten religioner som hemmer vår tanke. Slik tenker nok Gotvin mot slutten, han er i ferd med å finne sitt eget fundament, og akseptere at det er mye mellom himmel og jord som vi ikke vet noe særlig om.

Ikke minst – hvor smarte var egentlig Neandertalerne?

Anbefaling

Å lese Nygårdshaug er på en måte krevende, du må ikke la forutinntatte meninger stå lengst fremme i pannebrasken. Det utfordres på alle kanter, og menneskelig forfall skjer både fysisk og psykisk som en følge av tro og tvil, religion og dumskap.

Les med et åpent sinn. Ta høyde for at Neandertalerne var toppen av den menneskelige utvikling.

Andre kjente bøker av Nygårdshaug er bøkene om Mino – med ZOO Europa som den siste i rekken foreløpig. De er verdt å lese, Mengele Zoo er den første. Det handler om miljø. Terrorisme. Kapitalisme. Vil vi overleve på jorden?

Det er et spørsmål som blir stadig mer aktuelt.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.