Et Guds barn – Cormac McCarthy

Herlig. Av og til er det en fornøyelse å dukke ned i fordervelsen, og her kan du som leser fråtse i menneskelig fornedrelse. Det kan knapt finnes noen person i verdenslitteraturen som kommer opp mot Lester Ballard: Han er småvokst, skitten og ubarbert. Han beveger seg stivt og vrantent i de tørre agnene mellom støvet […]

Ernest Hemingway – Den gamle mannen og havet

Marlin – et søskenbarn til sverdfisken. He was an old man who fished alone in a skiff in the Gulf Stream and he had gone eighty-four days now without taking a fish. In the first forty days a boy had been with him. Dette er en av de virkelig store novellene i moderne tid. Ja, […]

Hermann Hesse – den pasifistiske kverulanten

Ja, hva skal man si? Først og fremst har han skrevet en bok for alle som slår seg (forsiktig) på brystet, og sier de er inne i en femti-års krise. Den har han kalt Der Steppenwolf – som på norsk blir Steppeulven. Det er en litt underlig bok, ikke spesielt lang, som har hatt stor […]

Dostojevskij – den idiotiske Messias

(Bilde: Detalj av V. G. Perovs maleri, 1872. Archivo Iconografico, S.A./CORBIS. Lisens: Begrenset gjenbruk. Fra SNL.) Den russiske bjørnen Russland. Et mektig rike. Et mektig folk. I boken Den Russiske Idé, skriver Nikolaj Berdjajev at «Nest etter jødene er russerne det folket som er mest preget av den messianske idé» – han mener da at […]

Rosens navn – Umberto Eco

«Når en forfatter har skrevet ferdig sitt verk, burde han dø». "Jeg hadde lyst til å forgifte en munk!" Umberto Eco, Randbemerkninger

Denne boken kom i 1980 (oversatt til engelsk i 1983), men jeg leste den nok ikke før et stykke ut på 2000-tallet. Det var en av de som «burde» leses. Nylig har jeg lest den om igjen, blant annet fordi jeg har lest andre ting av Umberto Eco – han har for eksempel en fin […]