Grunnloven – verneverdig?
"Den evangelisk-lutherske Religion forbliver Statens offentlige Religion. De Indvaanere, der bekjende seg til den, ere forpligtede til at opdrage sine Børn i samme. Jesuitter og Munkeordener maae ikke taales. Jøder ere fremdeles udelukkede fra Adgang til Riget." Kilde: Jusleksikon.no
Den såkalte Jødeparagrafen var 17. mai-grunnlovens paragraf 2. Bildet viser 17. mai-grunnlovens første side, der paragraf 2 er skrevet på midten av siden. Av Eidsvollforsamlingen. Lisens: Falt i det fri (Public domain) Den ble første gang forsøkt endret i 1842, etter initiativ av Henrik Wergeland: I Konstitusjonskomiteens innstilling om saken i 1842 ble det oversatt og sitert […]
Voltaire – en underlig skrue
Voltaire var en underlig skrue. En belest mann, en morsom mann, ironisk, alvorlig og ikke minst en av tidenes beste forfattere. En evig opprører og kverulant?
1800-talls lyrikeren Lamartine skrev at Voltaire var et «århundre som hadde fått menneskeskikkelse», og Gustave Flaubert (som skrev blant annet Madame Bovary) ga uttrykk for sin beundring i et brev til Louis de Cormenin: Jeg innrømmer at jeg forguder Voltaires prosa, og at fortellingene hans for meg gir utsøkt mersmak. Jeg har lest Candide tyve […]
Sara Stridsberg – Kjærlighetens Antarktis
"Og nå skjærer han det som er igjen av kroppen min i sju deler og legger restene i to hvite kofferter. Hodet kaster han i dette avfallshullet som har en rosa spyliknende overflate"
To setninger som starter med OG. Det er greit nok, det er ikke det viktigste her. Likevel synes jeg språk er interessant, og her er et svar på nettopp dette fra Riksmålsforbundet: Det er ikke galt å starte en setning med og. Man bør imidlertid ikke la for mange setninger begynne med dette ordet. Boken […]
Den tause pasienten – Alex Michaelides. En krim?
"Det er som form man kan glede seg over litteraturen. Ta noe så banalt som kriminalromanen. Her sitter halve befolkningen i høytider og ikke- høytider og leser om mord. De ville selvsagt ikke blitt like lykkelige over et mord hvis de opplevde det i virkeligheten. Det er en distansering som finner sted når man leser. Dette er selvfølgelig illevarslende: Man tenker på det lesende individ som et humant individ. Men likevel sitter man der og leser om et eller annet forferdelig mord, og har en storartet glede av det. I parentes bemerket synes jeg kriminallitteratur som regel er kjedelig, fordi den tenderer mot en helt mekanisk form, som en klokke: den sier til slutt pling! når gåten er løst." Sitat: Tor Ulven
Alicia Berenson was thirty-three years old when she killed her husband. Side 1 i fortellingen Jeg er interessert i kriminallitteratur. Absolutt. Det er en vid sjanger, som inneholder en nær uendelig rekke av drap og lemlestelser. Samt skurker. Noen helter finner vi, selv om urovekkende mange av disse ser ut til å ha problemer med […]
Beskrive virkeligheten
Hvordan beskrives virkeligheten? I bøker snakker vi om virkeligheten, malerier gjengir en virkelighet vi kanskje ønsker oss tilbake til. Det sies om dette maleriet: "Brudeferd i Hardanger fra 1848. Tidemands og Gudes fellesarbeid er et typisk uttrykk for nasjonalromantikken i norsk kunst, med et festkledt brudefølge i båt på en solfylt Vestlandsfjord" Sitat: SNL
Halllooo! Stopp den gnikkingen! Det bråker. Fele er det verste jeg vet, og den gnomen kan ikke treffe en eneste tone. Jeg er trøtt og lei, bryllupet varte i mange timer. Jeg vil skyte tre skudd i luften. Det vil lette på trykket. Langsomt reiser jeg meg opp i båten. Sitat: Brudgommen Motivet i bildet […]
Kant – hadde han et seksualliv?
Den som kan frigjøre menneskeheten fra seksualitetens plager skal tas imot som en helt (FREUD, brev til Ernest Jones)
Mye er verdt å undre seg over. Jeg skal være ganske kort denne gang, fordi det handler om en av de største filosofer verden har sett – Immanuel Kant. Kortheten kan uærbødig tilskrives de etter sigende ett hundre og femti centimetre som løftet hatten hans over bakken når han gikk sine daglige spaserturer i Köningsberg, […]
Den såkalte virkelighetslitteraturen
Mein Kampf, på norsk Min kamp, er den tyske politikeren Adolf Hitlers ideologiske manifest og hovedverk, der han innen rammen av sin selvbiografi legger fram grunntrekkene i sin verdensanskuelse og det politiske programmet for nasjonalsosialismen.
Jeg kan ikke dy meg, selvsagt – og siterer fra Korrekturavdelingen på nett: Merk at det ikke skal brukes anførselstegn når man bruker såkalt. Det er det kjente «smør på flesk» fenomenet, vi har alle lett for å overdrive bruken av virkemidler. For meg er hovedsaken at det er forståelig hva som menes når vi […]
Nyttårsforsett – i 2020 skal jeg lese færre bøker enn i 2019!
Absolutt. Det lover jeg. Å lese bøker skal være så bra for oss. Jeg er usikker. Det virker ganske klart at det å sette seg ned i en stol, sofa, slenge seg i en seng (for å lese!) med nese og øyne rettet i all hovedsak mot svarte tegn trykket på mer eller mindre hvite […]
Sofaskribenten 2019 – sjakk, lesing og livet. Noen såkalte refleksjoner…
Ja, du. Refleksjoner. Fint og fjongt ord. Hva gjør vi når vi reflekterer? Det har sin opprinnelse i latin, sjølvsagt (nynorsk ord), og kan forklares på denne måten: Refleksjonsbegrepets etymologiske opphav er å finne i det latinske ”reflectere”, der ”re” står for ”tilbake” og ”flectere” betyr ”bøye, krumme”. Betydningen ”å vende” eller ”å snu” finner […]
Edvard Munch – hvorfor skriker han?
Elske, det har jeg aldri gjort. Jeg har følt den kjærlighet som flytter fjell og som omskaper mennesker – kjærlighet som virvler av hjertet og som har drukket blod. Men ingen har jeg kunnet si til – Kvinne, Du, Deg elsker jeg – Du er mitt alt. Angivelig et Munch-sitat, men er det viktig hvem […]