Et Guds barn – Cormac McCarthy

Herlig. Av og til er det en fornøyelse å dukke ned i fordervelsen, og her kan du som leser fråtse i menneskelig fornedrelse. Det kan knapt finnes noen person i verdenslitteraturen som kommer opp mot Lester Ballard: Han er småvokst, skitten og ubarbert. Han beveger seg stivt og vrantent i de tørre agnene mellom støvet […]

Hakk i plata: 33 revolusjoner – Canek Guevara

Advarsel: Jeg leser bøker for å finne meninger og innsikt i problemstillinger jeg er opptatt av. Dette er en skjønnlitterær bok, men grenser til en fagbok i form av en biografi. Slike bøker anbefaler jeg å lese, fordi de inneholder mye mer enn jeg gjengir her. Imidlertid gjengir jeg av og til mye av handlingen, men prøver å unngå å røpe alt som skjer. Det er fordi jeg ser dette som essays fra min side, hvor jeg bruker litteratur som en måte å reflektere på. Jeg er ikke en bokblogger/anmelder i vanlig forstand - selv om jeg innimellom gjør det også.

Alle sier det samme med forskjellige ord, akkurat som i køene og talene – prategalskap: Tolv millioner hakkete plater skravler i ett kjør. Hele landet er en hakkete plate, alt gjentar seg: Hver dag er en gjentagelse av den forrige, hver uke, hver måned, hvert år; og for hver gjentagelse blir lyden dårligere, helt til […]

Hermann Hesse – den pasifistiske kverulanten

Ja, hva skal man si? Først og fremst har han skrevet en bok for alle som slår seg (forsiktig) på brystet, og sier de er inne i en femti-års krise. Den har han kalt Der Steppenwolf – som på norsk blir Steppeulven. Det er en litt underlig bok, ikke spesielt lang, som har hatt stor […]

Dostojevskij – den idiotiske Messias

(Bilde: Detalj av V. G. Perovs maleri, 1872. Archivo Iconografico, S.A./CORBIS. Lisens: Begrenset gjenbruk. Fra SNL.) Den russiske bjørnen Russland. Et mektig rike. Et mektig folk. I boken Den Russiske Idé, skriver Nikolaj Berdjajev at «Nest etter jødene er russerne det folket som er mest preget av den messianske idé» – han mener da at […]

Kjell Askildsen – glimt fra et langt forfatterskap

Jeg har aldri vært jo... joli... hva kalte du det? Jovial. Nei. Det klarer jeg ikke å bli. Jeg er egentlig redd for folk, jeg.

Sitatet er hentet fra Kjell Askildsen. Et liv av Alf van der Hagen, utgitt på Oktober forlag – hvor det aller meste av Askildsens forfatterskap ble utgitt. Han gikk over til det i 1985, etter å ha vært en anerkjent forfatter fra 1953. Det var et opprør mot de store forlagene, som antagelig passet Askildsen […]